Fra himmel til hav og laereplaner.

Jeg har vel strengt talt hatt denne bloggen her registrert en stund uten at jeg har utnyttet den til noe saerlig mer nyttig enn et meningsloest innlegg og en draft som handler om negere som jeg ikke husker hvor jeg ville hen med. Jeg tenker paa negere, og da tenker jeg at det passer bra aa bruke denne her lille saken mens jeg er i Ghana. Bischoff.no funker av en eller anna grunn ikke, saa da blir det aa ty til alternative loesninger.

Jeg har tidligere sendt ut eposter til folk, og det kommer jeg til aa fortsette med, men de samme greiene - stort sett - kommer til aa havne her og. Annahver dag dukker det opp et nytt menneske som vil ha epost, saa da tenker jeg at det er like greit aa ha ting liggende her.

Uansett. Jeg sitter i Accra, og jeg svetter. Det er ikke saa forferdelig varmt, men kroppen min reagerer paa ett eller anna som gjoer at jeg strisvetter dagen lang. Og det er slitsomt. Jeg merker at det er enorm stor forskjell paa aa bo i Akropong og aa bo i Accra, og jeg har gjort meg foelgende tanker om det;

• 600 moh er kanskje ikke verdens hoyeste punkt, men naar det kommer til klimaet iforhold til kysten saa har det utrolig mye aa si.
• Gateselgere er masete, og det aa love aa komme tilbake senere er noe de husker. Jeg er naa paa hils og hei og snakk med halvparten av selgerne i gata ved der jeg bor.
• Proever noen aa selge en fotballdrakt til det saa si at du ville kjopt den hvis det stod "Agogo" paa ryggen.
• Det er slitsomt aa maatte bytte t-skjorte annahver time
• Det er saa og si umulig aa finne frisoerer som kan klippe hvite menn nede her. Resultat: Bischoff maa la haaret gro, og har det siste doegnet blitt kalt baade Girl og Madam
• Ghanesisk politi har ingen skrupler og staar paa toppen av topp 10 lista mi over politivesen som fortjener en oppstramming, piskeslag over ryggen og generelt mye smerte.
• Det er mulig aa bli halvforkjoela i Afrika ogsaa.
  

Ellers gaar dagene fremover, dog med veldige svingninger i humoer og form. Igaar var en kjempedag som ble tilbrakt paa et frelsesarmeen-prosjekt som jobber med opplaering av gatejenter, etterfulgt av litt sightseeing og oeldrikking med Eva, en tysk frivillig som ogsaa er her nede. Dagen foer det var forsaavidt ogsaa spekkfull av gjoeremaal, der jeg blant anna var oppe paa den skolen jeg skal undervise paa. Eller. Skole og skole. Det er en helt nyoppstartet Junior Secondary School, og har bare en klasse paa 30 elever. Bygget ville etter norsk standard gaatt under kategorien Skur, og jeg ser virkelig ikke frem til regntida naar den kommer. Kan ikke i min villeste fantasi se for meg at det bygget der holder vannet utenfor. En annen interessant ting blir aa undervise i data- og kommunikasjonsteknologi... i et bygg der de verken har tilgang til stroem eller pc`er.

Jeg har faatt Syllabusen til de fagene mine (data og Social Studies), og det er fascinerende, morsomt, deprimerende og interessant aa lese hvordan de offentlige myndighetene forespeiler seg hvordan undervisninga skal gjoeres (f.eks. at det forventes ut ifra laereplanene at man skal ha tilgang til internett! - det er jo sabla enkelt naar man ikke engang har stroem...), hva barna skal laere (rettere sagt, hva laererne skal faa ungene til aa kunne - begynner aa fikle med forskjellen paa "aa vite" og "aa kunne" her...), og hvordan laererne skal laere bort dette her. Jeg maa innroemme at jeg trakk paa smilebaandene naar man leser i laereboka at det etter en av konfliktene her er en "positive effect: the ashante region came under british rule", og saa noen linjer lenger ned "negative effect: the ashante people lost their land" (fritt etter hukommelsen, men budskapet var det samme). Uansett. Det fascinerer meg aa se kontrastene mellom hva man forteller at man skal gjoere og ha for aa "utvikles" osv osv, og hva man faktisk har og gjoer. Det er ifoelge syllabusen et positiv ting med koloniseringa at den ghanesiske kulturen har blitt beriket av vestlig kultur som har gitt dem saa mye i forbindelse med utvikling, mens det i neste oeyeblikk er veldig negativt med den vestlige innflytelsen fordi det oedelegger den tradisjonelle ghanesiske kulturen. Frem og tilbake, opp og ned. Man vil baade soer og nord paa en gang, og det er sabla vanskelig!

Vel, naa har jeg babla litt. Jeg ville bare gi et livstegn, og slaa ihjel litt tid mens jeg venter paa at mandagen skal komme, at jeg skal faa beskjed om hvordan bosituasjonen min blir neste tida, at dagene faar litt mer innhold, og at jeg skal venne meg til at ingenting er som hjemme.


Haaper alle har det flott og fint og tar vare paa seg selv. Jeg gleder meg til Juli!