Frivillig? Trotro, jeg er tynn og slank og faar plass i alle biler uansett hvor mange folk det allerede er i den... lissom.

Jeg er glad for at jeg er 150 hoey og har kjempekorte bein. Jeg er glad for at rumpa mi er 30 cm brei. Jeg er glad for at jeg er vant til aa sitte fem i bredden i en minibuss. Jeg elsker aa kjoere trotro i mange timer.

Nyhet nyhet. Jeg har flyttet inn i et hus sammen med tre andre studenter. Nyhet nyhet. Jeg har lyst til aa flytte etter en uke i huset, hvorav 3 av dagene har blitt tilbragt i Cape Coast. Det slaar ned som en bombe at jeg maa snu litt paa ting, det har aldri skjedd foer. Jeg er glad jeg vanligvis er en slik person som ikke maa endre planer og bosted annahver uke. Jeg er saa umaatelig glad for at jeg ikke er en person som roter bort ting som VISA-kort naar man er i utlandet. Det foeles veldig godt naar alt gaar den rette vegen.

Dagene gaar relativt fort unna, og de blir stadig mer og mer morsomme. Foer var det slit aa staa opp kl 06 for aa komme meg paa jobb til 08. Jeg er lur, flytter inn i et hus jeg ikke har sett foer og som det viser seg at ligger i et rikmannsstroek bak laaste porter (sjakktrekk, bischoff, sjakktrekk... naa blir jeg ihvertfall kjent med folk), og paafoerer meg den gode avhengigheten av aa maatte staa opp kl 04.45 for aa rekke toget inn til accra for aa komme meg paa jobb innen rimelig tid. Ogsaa er det jo helt supert at toget ikke gaar tilbake fra Accra foer kl 18 paa ettermiddag, slik har jeg jo massevis av tid til aa vase rundt uten maal og mening paa togstasjonen og trotro stasjoner. Det er bra at jeg kommer meg hjem til mellom sju og aatte, fordi da rekker jeg akkurat aa sette meg ned aa skrive feltnotater og ting og tang en stund foer jeg maa legge meg i ni-ti-tida for aa komme meg opp igjen dagen etter. Som oftest er jeg saapass heldig at jeg rekker aa klemme i meg litt mat foer jeg sovner ogsaa! Livet er herlig!

Saann bortsett fra det saa gaar dagene faktisk relativt fort og greit unna. Jeg var helt oedelagt etter fire dager med rytmen som er beskrevet over, og reiste til Cape Coast for aa ta en liten pustepause i helga. Det gjorde seg. Jeg har vaert i Kakum nasjonalpark og drista meg utpaa hengebruer som gaar 40 meter over bakken, og jeg har gaatt gjennom the door of no return i osu castle der slavene ble sendt ut til baatene som fraktet de videre til andre steder i verden. Jeg har faatt meg nok en rastafari kompis i kokrobite, jeg har faatt en ny bestevenn i rektoren paa skolen hvor Linnea (den ene frivillige som jobber utenfor swedru - hun jeg var med til cape coast naar de to andre som skulle bli med ombestemte seg i siste liten) jobber, og har moett en skuespiller fra Toensberg. Det er ikke maate paa. Det foeltes godt aa vaere skikkelig turist i to-tre dager.

Naa sitter jeg paa internettkafe og venter paa toget hjem. Imorra er det tilbake til skolen og fortsette undervisninga i samfunnsvitenskap, imorra staar Sagrenti Wars paa planen. Det blir stas. Jeg blir litt forvirret over min egen rolle til tider. Er jeg en frivillig eller er jeg en student? Skal jeg bry meg mest om meg selv og mitt, eller skal jeg legge mer arbeid i aa hjelpe til med etableringen av skolen jeg er paa? Jeg vil jo gjerne bidra, jeg har jo lyst til aa hjelpe til med f.eks. litt lobbyvirksomhet for aa skaffe til veie litt midler saa vi kanskje faar bygd vegger til klasserommet iloepet av vaaren? Jeg har jo litt interesse i at skoleungene skal ha tilgang til skoleboeker? Men igjen saa gaar jo det paa bekostning av andre ting, og det gjoer at jeg faar en helt annen rolle her. Kanskje. Huttetu, jeg vet ikke hvor jeg skal sette grensene hen.

Jeje. Naa skal jeg kjoepe meg grilla geit, namnam.

God dag!

Bisch