Nakne ghanesere og fotball

Dagene begynner aa rulle, og februar har saa langt minnet meg om et lite snoeskred i en liten akebakke. Kanskje ikke den mest overbevisende metaforen, men med tanke paa at jeg tidligere har forstaatt tilvaerelsen her som et handikappa dovendyr i kvikksand saa vil jeg paastaa at dette lille snoeskredet er ganske stort.

Soendag var den store dagen da Ghana skulle spille kvartfinale mot Nigeria, og Bischoff troppet i sin sedvanlige Ghanesiske stil opp utenfor stadioen i 10-tiden sammen med 5 andre for aa proeve aa skaffe seg billetter paa en alternativ maate. Etter tre liter svette, to liter vann, en del gange og med 13 fornaermede gateselger lagt bak seg saa befant vi oss i en situasjon der vi loep, sammen med 4 ghanesere, fra politiet og inn i en bakgaard der det stod en stakkar splitter naken og proevde aa i fred og ro ta seg et morgenbad. Da pengene var overlevert og vi hadde faatt billettene vaare kom vi oss fort unna naar ghaneserne begynte aa krangle og dytte hverandre. Needless to say, jeg skal droye det en stund til neste gang jeg skal kjoepe billetter til Ghana-Nigeria i kvartfinale CAN08 paa svarteboersen igjen... makan til stress! Skulle tro det var ulovlig!

Uansett, med billettene i orden og planene klare dro jeg tilbake til Osu for aa handle litt mat og spise lunsj sammen med Lina, Laura og Alice. Det gikk bra. Jeg gikk og kjoepte meg en ny telefon (en telefon der hoyttaleren faktisk fungerer!) og en ny shorts foer jeg ruslet til hostellet og hentet mitt fine store 5-kroners Ghana-flagg, ikledde meg Ghana-drakta mi med paaskriften Agogo paa ryggen (verdens beste ghanesiske spiller) og nummer ni paa brystet. Med en stappfull taxi forsvant vi ut av Osu og mot stadioen. Sirkuset var igang. Tuter, trompeter. Mennesker og dyr. Nigerianere og Ghanesere. Politi og forbrytere. Fufu og kenke. Pepsi og Guiness. Kaoset var komplett. Mindre komplett ble ikke kaoset da en liten tuter av en lokal kom og snappet billetten min ut av veska mi og la paa sprang. En lamslaatt Bischoff ble staande lettere paralysert og skjoente ikke hvorfor han ikke loep etter og skreik . I ettertid ser jeg at jeg rett og slett gikk strake vegen inn i kategorien "handlingslammet".

Lettere irritert gikk jeg den 30 minutter lange turen tilbake til Osu (gudamei saa svett a gitt...) for aa se kampen her paa Osu Food Court og ta meg en oel for aa roe meg ned. Dette var et "valg" jeg ikke angrer paa. Begynner med aa moete Quincy som sitter og ser paa ute, og jeg kjoeper meg en god og kald Star og slaar meg ned. Praten gaar og Nigeria scorer. Stillhet. Ett minutt paa overtid i foerste omgang scorer Essien med hodet via stanga og inn. Kaos. Jeg snur meg og ser ut paa gata der to stykk springer nakne rundt og feirer. Bartendere og servitoerer slipper alt de har og begynner aa loepe frem og tilbake i ekstase. Det var fullstendig tullette, man skulle tro de hadde vunnet, og ikke bare utlignet til 1-1!

Andre omgang begynner rolig, og temperaturen ble litt hoyere naar Mensah dro paa seg roedt korkt. Loepet var kjoert, og dette skulle bli for vanskelig for Ghana. Nigeria var tross alt av de stoerste favorittene til aa vinne hele mesterskapet, og Ghana var redusert til ti mann. Men slik ville ikke Junior Agogo ha det! 5 minutter foer slutt dunker han ballen inn i nettmaskene paa aapent maal fra fem meter. Den som trodde utligninga trigga kaotiske tilstander skulle faa stille spoersmaalstegn ved vurderingsevnene sine naa. Bischoff (ifoert Agogo-drakt!) hopper opp, skriker av glede, begynner aa veive med flagget sitt mens hans roper "Agogo! Agogo!!" og peker paa 9-tallet paa brystet. Jeg har aldri hoppa og hoia saa mye for et annet landslag foer, ei heller har jeg noen gang blitt ropt paa eller hoppa paa saa mange ganger av utlendinger foer. Jeg foelte meg som en konge der jeg stod i Agogo-drakta. Quincy tar haanda mi og sier "Come on! Lets go!". Haand i haand forlater vi lokalet og han moeter to venninner like utenfor. Jeg aner ugler i mosen og snur for aa fortsette feiringa... etter et par minutter kommer Quincy joggende; "Where did you go? Let`s go! I have to girlfriends and we`re going to the hotel!". Ba bing! Bischoff har naa for foerste gang i sitt 23 aar lange liv avvist to afrikanske prostituterte utenfor et utested i Accra som han ble tilbudt mens han gikk haand i haand med en Ghaneser ved tilnavn Quincy.

Jeg gikk med et stort smil hjem og naar jeg kom rundt hjoernet til gata jeg bor i saa jeg vakta paa hostellet komme loepende... i en diger kjeledress med ghanesiske farger og et gedigent flagg, i full spurt. Han ser meg og roper "Agogo!!!! A G O G O!" foer han hopper paa meg og gir meg den stoerste klemmen jeg har faatt paa lang tid! "Your key is on the desk in the guard room!! A G O G O !!!". Hysterisk. Joggu sa jeg sikkerhet, heh. Vel fremme paa hostellet fem minutter senere (etter aa ha sett alt fra bestemoedre til 2-aaringer til moedre med babyen sin paa ryggen danse i gata) moeter jeg flere av de ansatte oppe der som kaster seg paa Agogo boelgen. Det var ganske flotte greier.

Saann bortsett fra det har jeg begynt aa arbeide paa den minste ungdomsskolen jeg noen gang har vaert paa. Kontoret til laererne er en pult som staar under et mandeltre (et tre som mister saanne store mandelfrukter annahvert minutt og som jeg lever i intens frykt for at kommer til aa ta livet av meg etterhvert) og klasserommet er det gamle kjokkenet til den pensjonerte pastoren som laaner ut bakgaarden sin til skolen. Vi har 30 elever og er 5-6 laerere, saa laererdekninga er det ingenting aa si paa.

Naa foeler jeg at jeg har skrevet en halv novelle av klassen "kjempelang" saa jeg velger aa runde av her.

Haaper alle i Trondheim nyter dagene og at Dragvoll gjoer dem vel, og at dere andre paa felt har det knall, og at alle dere andre som ikke gaar under kategorien (jeg er visst glad i kategorier idag) dragvolling eller felt har det utsoekt!

Sjalabais.