Strandloeva

Dagene gaar og plutselig er det soendag. Den foerste uka mi paa skolen er gaatt, og jeg foeler meg nesten tilfreds med tingenes tilstand. De foerste dagene som laerer i skuret i Lapaz har vaert avslappende og interessante, til tross for noen litt intense hendelser som naer-doeden opplevelser med mandeltraer, unger som faar kjenne slagene av spanskroer, frastjelte fotballbilletter og at jeg - i gledesrus - glemte aa faa veksel for 10-cedi-seddelen min i baren etter Ghana-Nigeria kampen.

Helgene er ganske behagelige her, det er naa jeg foeler at jeg har litt fritid. Hverdagene gaar stort sett med paa aa komme meg opp av senga 05.30, komme seg i en tro-tro i 06.30 tida og reise fra Osu - Circle - Lapaz - Scorpion, vaere paa skolen frem til ca 15.00, bruke et par timer paa aa komme seg hjem, stikke og kjoepe seg litt mat, spise, skrive mer utfyllende notater, krype til koeys. I helgene opplever jeg det som kanskje er den stoerste fordelen ved aa bo paa hostell, og det er at det kommer en del andre frivillige inn til Accra for aa vaere her i helgen - mao har jeg noen aa slaa ihjel tid med naar jeg kjeder meg. Igaar var jeg paa stranda med Sara, Sylvia og Linnea (det finnes jo ikke mannlige frivillige rundt her jo...). Labadi Beach - fin strand, store boelger, ikke saa altfor mye folk, men en god del soeppel i vannet utpaa dagen. Fikk gleden av aa se slanger som gravde seg ned i sanda paa stranda og greier, det var ekkelt. Uansett, hvis jeg naa staar nesten naken foran et speil saa ser jeg ut som det oesteriske flagget. Roedt/hvitt/roedt. Det er fascinerende og deprimerende paa en gang. Tenke seg - naa ser jeg ut som det man faar paa fatet naar man bestiller "hummer" paa en hvilken som helst restaurant som serverer "hummer" ("" var kanskje unoedvendig, men naa vil jeg ikke fjerne det). Om ikke anna saa kan jeg begynne aa slaa tilbake paa de som skriker "obruni!!" etter meg, og paapeke at jeg slettes ikke er hvit, men heller roed!

Ellers humper og gaar dagene, og idag er det tida for finalen i afrikamesterskapet. Jeg gikk glipp av bronsefinalen igaar, og det er litt bittert iom at ghana spilte en av sine beste kamper i turneringa og grusa Elefantene 4-2 i myggstormen i Kumasi. Jeg var opptatt med aa spille trommer og se paa Kwame forsoeke aa demonstrere ulike danser fra Volta-regionen. Armer ut, hopp, klapp, strutt med baken, bukke, neie, snu seg omkring... osv osv. Det var stas, til tross for at Kwame var paapasselig med aa paapeke at "See, it is difficult for me to show because he is not perfect on the drums!" mens han pekte paa meg. Som om jeg ikke visste det! Uansett, idag baerer det ut til stadioen for aa overvaere finalen mellom Egypt og Kamerun sammen med Nana (som ogsaa jobber paa skolen). Det blir nok veldig spennende, men jeg er litt nervoes. Stemninga utenfor stadioen har, de gangene jeg har vaert der, vaert helt ufattelig slitsom, masete, morsom, skummel, intens og spennende. Jeg kan bare forestille meg hvordan det blir der idag... naa er riktignok ikke ghana i finalen, men likevel. Farger, mas, "Obruni!", "Clear water!!", "Tssss.... ticket?". Jeg gleder og gruer meg.

Jeje, jeg har ikke stort mer aa si enn at solkrem er farken saa vanskelig aa oppdrive her. Snart faar jeg et problem. Naar jeg ser ut som nesa til rudolf med solfaktor 30 (pour enfants!) saa kan jeg tenke meg hvem som kommer til aa se uit som en roed loeper hvis han ikke faar tak i no mer krem. Jeje. Lenge leve bukser og langerma skjorter!

Tudelu og sjalabais.